James startet i Royal Navy i mai 1991 som pilot i Fleet Air Arm. James har i løpet av sin karriere fløyet mer enn 14 typer helikoptere, i operasjoner i Nord-Irland, Irak og Sierra Leone. Dessuten på trening - fra arktiske strøk nord i Norge, junglene i Brune og i ørkenen i Irak. I Belize fløy James som støtte for American Drug Enforcement Agency på deres oppdrag. Som pilot i den britiske maritime antiterrorskvadronen fløy James på en rekke oppdrag, sammen med denne elitegruppen. I nyere tid mottok James æresbevisningen Flying Cross for sitt heltemot i Irak i 2003. Dette var første gang på 50 år at en Fleet Air Arm-pilot har mottatt denne æresbevisningen.
Jeffrey Val Peterson ble født 13. juni 1967 i USA, som eneste sønn i en famile med seks barn. Han gikk på Brigham Young-universitetet, det statlige universitetet i Arizona og universitetet i Phoenix, og tok sin bachelor i Business Management samt en MBA. Som ungdom ønsket han alltid å fly og han ble innrullert i Air Force ROTC ved det statlige universitetet i Arizona og ble utnevnt til offiser etter eksamen. Han fikk opplæring i å fly jetmaskiner, men skiftet over til helikoptere. Han har tjenestegjort i mer enn 17 år ved Air Force og har i dag graden oberstløytnant.
Peterson flyr helikopter av typen Pave Hawk (Black Hawk) som Air Force benytter i kampsøk, redningsoppdrag og andre spesialoppdrag. Han og besetningen hans har deltatt i mer enn 100 kampoppdrag i Afghanistan, samt atskillige oppdrag i hjemlandet, reddet fjellklatrere som har satt seg fast, og andre ofre for ulykker.
I sin nåværende jobb tjenestegjør han som leder for «Kampsøk og redning - CSAR - sjef for testprogram» ved Air National Guard / Air Force reservetestsenter i USA. Her har han ansvar for tester i luften og på bakken, på HH-60G, HC-130 samt «Guardian Angel» for hele styrken, samt reserver.
Thomas Baca er født i Albuquerque i USA og er meget god kjent i flykretser i New Mexico. Han gikk ut av gymnaset i 1963 og vervet seg i US Army med det håp å bli valgt ut til flyopplæring som Army Warrant Officer. Han startet flyopplæring i 1965 og fløy helikoptere i Vietnam i 1966-1967. Han dro tilbake til Vietnam i 1970 for ytterligere et års tjeneste, og fløy da RU-8-maskinen. Han ble utnevnt til offiser i løpet av denne andre turen. Han tjenestegjorde som kommandant i infanteriet og som stabsoffiser i tillegg til andre oppdrag. Han gikk over i de siviles rekker i 1983. Baca mottok disse æresbevisningene i løpet av sine to opphold i Vietnam: Soldatmedalje, Distinguished Flying Cross, Bronsestjernen og 38 flymedaljer. Han har mer enn 10 000 flytimer bak seg i alle slags maskiner. For tiden er han luftfartsdirektør i staten New Mexico og er ansvarlig for legater, sikkerhet, utdanning og støtte til 54 flyplasser i denne staten.
Baca er uteksaminert fra universitetet i Sør-Colorado. Guvernør Bill Richardson utpekte ham til luftfartsdirektør i New Mexico i juli 2004.
Larry Liss ble født og vokste opp i Bryn Mawr, USA. Han er uteksaminert fra militær-college i Pennsylvania, som nå heter Widener-universitetet. Han har avsluttende eksamen i engelsk litteratur og grunnfag i militærvitenskap. Han ble utnevnt til fenrik i juni 1963.
Han avsluttet sin militærtjeneste i april 1970 som kaptein. Han tjenestegjorde i Vietnam i bakkestyrker i et antall større slag, blant annet i et oppdrag som veileder, assisterende leder av utplassert styrke under operasjon Junction City. Han mottok sine vinger som helikopterpilot i september 1966 og tjenestegjorde som helikopterkamppilot fra september 1966 til februar 1968. Hans sju år i tjenesten omfattet å være ledende observatør mens han var tilknyttet 2/9th-kavaleriet ved den tysk-tsjekkiske grensen i 1964-1965, og til slutt som instruktørpilot ved Fort Walters, Texas, fra 1968 til og med april 1970. Han mottok blant annet disse utmerkelsene mens han tjenestegjorde i det amerikanske forsvaret: 25 fly-medaljer, Medalje for tapperhet, Bronsestjernen, tre Purpurhjerter, Tapperhetsanbefalingen, og det berømte Flyvende kors for tapperhet. I løpet av sin karriere som flyver samlet han opp mer enn 4 500 timer i luften.
Kommandant Ian Stanley ble født i Edinburgh i 1946 og ble tilknyttet Royal Navy i 1963 for å gjennomgå sin læretid i sjømilitær ingeniørvirksomhet. Han ble valgt ut til pilotopplæring og sluttet seg til BRNC Dartmouth i 1967 og startet opp flytrening i september det året. Han fløy Chipmunk før han flyttet over til helikoptere, der han fløy Hiller HT2, Whirlwind 7 og til slutt også Wessex HAS 1. Hans første operasjonelle jobb var i 1969 som annenpilot, da han fløy Wessex HAS 1 fra HMS London.
I hele sin flykarriere fløy han disse helikopterne i ulike sammenhenger: Wessex HAS3, Whirlwind 9, Hiller HT2, Whirlwind 7, Gazelle, Wasp HAS1, Wessex 31B, Bell UH1B, Bell Jetranger, Wessex 5 og Seaking HAS2/5. Han fløy også Jetstream 31 twin turbo prop. Hans oppgaver var alt fra å være flyinstruktør ved Culdrose sjømilitære flystasjon og med Royal Australian i Nowra NSW, flykommandant på Wasp Flight i HMS AJAX, seniorpilot på 771 sjømilitære luftskvadron, flykommandant på HMS ANTRIM, og kommanderende offiser ved 706-skvadronen fra 1983-1985. Etter forfremmelse til kommanderende offiser i 1986 fulgte et oppdrag med flyadministrasjon, først og fremst som ansvarlig for den operasjonelle evnen til sjømilitære helikoptere. Han tjenestegjorde dessuten i NATOs maritime taktiske skole i lærerstaben der.
Han var flykommandant ved Royal Naval Air Station i Portland fra 1991-1992 og deretter ved HMS ARK ROYAL fra 1993-1995, under konflikten på Balkan, der han sørget for Sea Harrier-støtte til operasjonen der. Han gikk fra Royal Navy over i de siviles rekker i 1999 og fløy deretter Naval Jetstream-fly som sivil fram til 2003.
Han tjenestegjorde under Falkands-konflikten der han fløy Wessex 3 fra HMS ANTRIM og mottok den fremstående tjenesteordenen for sitt bidrag i luften, i gjenerobringen av Sør-Georgia. Som kommandant tjenestegjorde han også i staben til Joint Force-kommandanten i den første Gulf-krigen, der han var en del av den framrykkede staben ved gjenerobringen av Kuwait.
Chris Parry fikk sin utdannelse ved Portsmouth Grammar School og studerte senere moderne historie ved Jesus College i Oxford. Han begynte i Royal Navy som sjøoffiser for deretter å spesialisere seg på Sea King, Wessex og Lynx Observer, som opererte fra hangarskip og krigsskip. Han ble omtalt i rapporter under Falklands-krigen og mottok utmerkelsen 1983 Prince Philip Helicopter Rescue Award fra laget av piloter og flynavigatører.
Etter kurset Royal Naval Staff Course i 1986 ble han flystabsoffiser, flaggoffiser for sjøtrening og til slutt offiser på destroyerføreren HMS YORK. Han ble forfremmet til kommandant i 1989 og etter oppdrag innen forsvarspolitikk i forsvarsdepartementet og i staben til øverstkommanderende for flåten, var han kommandant på luftforsvars-destroyeren HMS GLOUCESTER fra 1994 til 1996.
Etter å ha blitt forfremmet til kaptein ledet han Maritime Warfare Centre fra 1996 til 1998 der han var ansvarlig for undervisning og i utviklingen av «Joint and maritime doctrine», taktisk utvikling og operasjonell analyse. Etter studier ved Royal College of Defence i London dro han tilbake på sjøen igjen i januar 2000, som leder for HMS FEARLESS og som kaptein på flaggskip for «Amphibious Task Group». Fra april 2001, som kommandør og som direktør for operasjonelle tjenester i forsvarsdepartementet ble han direkte ansvarlig overfor ministerne og stabssjefene, for å sørge for de uavhengige evalueringene av operasjonell evne samt læring fra operasjonene. I september 2003 ble han leder for Storbritannias Amphibious Task Group og NATOs Amphibious Task Group for Storbritannia og Nederland. Etter forfremmelse til flaggoffiser i januar 2005 dannet han Senter for utvikling, konsepter og doktrine og ble der i tre år som generaldirektør.
Sikten kommer og går i løpet av sekunder under disse ekstreme vindforholdene. Mike Tidd befnner...
(03:00)